Hva er landbruks- og matsosiologi – og kan ”klassikerne” brukes til å forklare familiejordbrukets utvikling og overlevelse i Norge?

Et tilbakevendende tema i sosiologiske publikasjoner og debatter er hvilken
betydning ”klassikerne” har hatt, har og bør ha innenfor et moderne sosiologifag.

I artikkelen «Den norske landbrukssosiologien. Historisk påvirkning i nåtidig forskning på
familiejordbruket», (Sosiologi i dag, 2/16) diskuterer Hilde Bjørkhaug hvilken kunnskap
som har inspirert til og har hatt betydning for utvikling av teori og forskning
innenfor det vi i dag kjenner som landbruks- og matfeltet i sosiologien.

 

Sosiologiske klassikere

Ved å vise til bidrag fra Marx og Weber, Lenin, Kautsky  og Cahyanov går forfatteren tilbake til røttene til agrarsosiologien og diskuterer hvilken betydning både kjente og ikke fullt så kjente klassikere har hatt for landbruks- og matsosiologien og utvikling av teori om og forskning på familiejordbruket.

Landbruks- og matsosiologi er nå et etablert felt innenfor sosiologien, både nasjonalt og
internasjonalt. Feltet har et empirisk næringsfokus på landbruket som et sted
for produksjon av mat og fiber, fra råvareleverandører til produksjon av ferdige
produkter på markedet.

Foto: Martin Kierstein

 

Familiejordbruk

Langs verdikjedene for mat og landbruk finnes sosiologiske
problemstillinger og spørsmål om aktørenes motivasjoner, om økonomisk fordeling,
om arbeid og organisering, sosial ulikhet, institusjonelle forhold
(reguleringer versus normer og kultur) og ikke minst spørsmål om makt, og
maktrelasjoner mellom individer, grupper og sektorer.

I tilknytning til disse verdikjedene
finner vi også gårdsbrukene, bøndene og deres familier.

Artikkelen har sitt analytiske fokus på utviklingen av og overlevelsesevnen
til det norske familiejordbruket innenfor et kapitalistisk markedssystem
som dominerer markedene i den vestlige verden.

 

Referanse:

-Hilde Bjørkhaug, Sosiologi i dag , årgang 46, nr. 2/2016 

Lenke til artikkel